CLARITY-loven, et sentralt stykke kryptoregulering, unngikk så vidt nederlag denne uken etter at senatsforhandlere fikk i stand et siste liten kompromiss. Avtalen holdt lovforslaget i live, men den nesten-kollapsen understreker hvor skjør tverrpolitisk samarbeid om digitale eiendeler har blitt.
Slik ble avtalen til
Dager før en planlagt avstemning i salen, vaklet lovforslaget. Flere senatorer hadde signalisert at de ville trekke støtten på grunn av bestemmelser om stablecoin-tilsyn og klassifisering av verdipapirer. Kompromisset, meglet bak lukkede dører, skal ha justert disse delene uten å ødelegge kjernestrukturen. Ingen av sidene fikk alt de ville ha – det er naturen til en redning i siste liten.
Tidspunktet er ikke bra for noen som håper på en smidig prosess. CLARITY-loven har vært under arbeid i over ett år, og denne nær-døden-opplevelsen viser at selv bredt omtalte lovforslag kan rakne fort.
Hvorfor loven er viktig
CLARITY-loven tar sikte på å skape en føderal reguleringsstruktur for krypto – noe USA fortsatt mangler. Den vil gi CFTC mer myndighet over spotmarkeder og sette klare regler for stablecoins. Uten den står bransjen overfor et lappeteppe av delstatslover og SEC-håndhevingstiltak som endrer seg med de politiske vindene.
Tilhengere argumenterer for at loven vil bringe sårt tiltrengt forutsigbarhet. Kritikere sier den går for langt, eller ikke langt nok. Denne ukens drama antyder at mellomgrunnen krymper.
Kompromissteksten er ikke offentliggjort ennå. Lovgivere forventes å publisere det reviderte språket i løpet av de kommende dagene, før en endelig avstemning planlagt tidlig neste måned. Inntil da spekulerer alle – fra børsadvokater til lobbyister.
Én ting er klart: CLARITY-loven er ikke ute av faresonen. Hvis kompromisset fremmedgjør fraksjonene som allerede var på gjerdet, kan lovforslaget fortsatt falle. Og hvis det vedtas, flytter kampen seg til Representantenes hus, hvor dynamikken er enda mindre forutsigbar.
