Senatet vil stemme over CLARITY-loven denne uken, ifølge senator Tim Scott. Lovforslaget vil etablere et føderalt regelverk for digitale aktivamarkeder og avgjøre den langvarige striden om hvilket byrå – SEC eller CFTC – som skal føre tilsyn med dem.
Hva CLARITY-loven gjør
Lovgivningen har som mål å erstatte den lappeteppet av delstatsregler og byråveiledning som i dag styrer krypto, med en enkelt nasjonal standard. Under loven vil digitale aktiva bli klassifisert tydelig, og grensene mellom verdipapirer og råvarer vil bli trukket opp i lovtekst i stedet for å overlates til skjønnsmessig håndheving fra sak til sak.
Det betyr noe fordi selskaper i bransjen har brukt år på å navigere i motstridende signaler fra Washington. Ett byrå behandler en token som et verdipapir, et annet kaller det en råvare, og firmaer står igjen og gjetter hvilke regler som gjelder. CLARITY-loven prøver å sette en stopper for den gjettingen.
SEC-CFTC-jurisdiksjonskampen
I hjertet av lovforslaget ligger en territoriell strid. SEC har hevdet myndighet over de fleste krypto-tokens som verdipapirer, mens CFTC har argumentert for at bitcoin og ether – og mange andre aktiva – er råvarer. De to byråene har utstedt motstridende veiledning, reist konkurrerende håndhevelsessaker, og etterlatt industrien uten et klart veikart.
CLARITY-loven vil tildele jurisdiksjon basert på aktivets natur. Hvis en token fungerer som et verdipapir, får SEC den. Hvis den oppfører seg som en råvare, tar CFTC over. Loven oppretter også en prosess for prosjekter å få et definitivt svar før lansering, i stedet for i etterkant.
Avstemningen og hva som skjer videre
Senator Scott, som leder bankkomiteen, sa at avstemningen vil skje denne uken. Han ga ikke en spesifikk dag, men tidspunktet setter lovforslaget på et raskt spor. Senatet har vært under press for å handle på kryptoregulering ettersom digitale aktiva har beveget seg inn i mainstream.
Vedtak i Senatet vil sende lovforslaget til Representantenes hus, hvor en lignende versjon er blitt introdusert. Selv om den passerer begge kamre, må presidenten signere den. Det er en lang vei, men selve avstemningen er et konkret skritt – og et som ikke har skjedd før på dette nivået.
For øyeblikket er spørsmålet om Senatet kan samle stemmene. CLARITY-loven har tverrpolitisk støtte, men motstand kan komme fra lovgivere som ønsker strengere tilsyn, eller de som mener loven går for langt i å overstyre delstatslover. Avstemningen vil vise hvor kammeret står.
