Cuba har tatt imot over 300 militære droner fra Russland og Iran, en oppbygging som vekker ny bekymring for sikkerheten til amerikanske militæranlegg i regionen. Tilstrømningen av ubemannede luftfartøyer markerer et betydelig skifte i øyas forsvarsevner og bringer trusselen nærmere enn den har vært på flere tiår.
Hva droneflåten betyr for amerikanske styrker i nærheten
Dronene – en blanding av overvåkings- og angrepsmodeller – gir Cuba en ny måte å overvåke og potensielt angripe amerikanske eiendeler. Amerikanske baser i Florida, inkludert MacDill Air Force Base og Naval Air Station Key West, ligger innenfor rekkevidde av disse systemene. Det gjør også USAs marinebase ved Guantánamobukta, som opererer på cubansk jord under en langvarig leieavtale. Militære planleggere må nå ta høyde for muligheten for at cubanske styrker kan bruke droner til å spore troppebevegelser, teste forsvar eller til og med utføre presise angrep uten forvarsel.
Hvor dronene kom fra
Både Russland og Iran har levert flyene, men den nøyaktige fordelingen av modeller og antall fra hvert land er ikke offentliggjort. Moskva har utvidet sine militære bånd til Havanna i årevis, og ser Cuba som et strategisk fotfeste nær det amerikanske fastlandet. Teheran har på sin side bygget et rykte for å bevæpne allierte med billige, men effektive droner – en oppskrift det har brukt over hele Midtøsten. Å kombinere disse to forsyningslinjene gir Cuba en mangfoldig og vanskelig å motvirke flåte.
Hvorfor dette er annerledes enn tidligere våpenavtaler
Tidligere cubanske våpenkjøp har stort sett dreid seg om eldre sovjetisk utstyr – stridsvogner, artilleri, skip – som var trege å flytte og lette å spore. Droner endrer regnestykket. De er små, raske og kan skytes opp fra skjulte steder. Én enkelt drone kan sveve i timevis, sende sanntidsvideo eller styrte ned i et mål. Det gjør dem til et langt mer smidig verktøy for både rekognosering og trakassering. Det store antallet – over 300 – betyr at Cuba kan opprettholde operasjoner over tid eller mette forsvar i en krise.
Hva skjer videre
US Southern Command har ikke offentliggjort noen spesifikke mottiltak, men etterretningsgjennomganger er allerede i gang. Kongressen vil sannsynligvis presse Pentagon for en trusselvurdering og en plan for å beskytte tropper stasjonert innenfor rekkevidde. Foreløpig er spørsmålet som henger over regionen hvor raskt – og hvor aggressivt – det amerikanske militæret vil bevege seg for å dempe denne nye kapasiteten.
