Trump-administrasjonen utarbeider en presidentordre om kunstig intelligens-sikkerhet som skal gjelde for amerikanske myndighetsetater – et trekk som kan skjerpe regulatorisk tilsyn og tvinge AI-selskaper til å endre hvordan de opererer og hva de opplyser om. Ordren, som fortsatt er under utarbeidelse, signaliserer et skifte i hvordan den føderale regjeringen nærmer seg risikoene knyttet til AI-systemer – spesielt de som brukes av eller påvirker nasjonal sikkerhet.
Hva ordren vil gjøre
Direktivet forventes å kreve at etater innfører strengere sikkerhetsstandarder for AI-verktøy de kjøper, bygger eller tar i bruk. Det kan bety nye regler for entreprenører og leverandører som leverer AI-programvare eller data til myndighetene. Selv om den endelige ordlyden ikke er fastsatt, skal gjeldende utkast angivelig inneholde bestemmelser som utvider opplysningsplikten for selskaper hvis AI-produkter brukes i sensitive føderale miljøer.
Tjenestemenn i Det hvite hus og på tvers av flere departementer har jobbet med teksten i flere uker. Ordrens omfang vil sannsynligvis dekke alt fra ansiktsgjenkjenningssystemer til AI-drevne beslutningsverktøy som brukes i politi, innvandring og forsvar.
Virkning for AI-selskaper
Hvis ordren blir signert, vil den ikke bare påvirke myndighetsoperasjoner – den vil få ringvirkninger i privat sektor. AI-selskaper som gjør forretninger med den amerikanske regjeringen, kan måtte underkaste seg hyppigere revisjoner, dele treningsdata og modellarkitekturer, eller bevise at systemene deres er fri for skjulte sårbarheter. Mindre oppstartsbedrifter kan møte etterlevelseskostnader som belaster budsjettene deres, mens større aktører kan måtte omstrukturere hvordan de håndterer datasikkerhet.
Ordren reiser også spørsmål om immaterielle rettigheter. Selskaper som blir tvunget til å åpne modellene sine for myndighetsinspektører, kan bekymre seg for at forretningshemmeligheter lekker. Administrasjonen har ikke sagt hvordan den planlegger å balansere nasjonal sikkerhet med beskyttelse av proprietær teknologi.
Hvorfor administrasjonen handler nå
Bekymringer om AI-drevne cyberangrep, deepfakes og autonome våpen har bygget seg opp på tvers av føderale etater i årevis. Trump-administrasjonen har stort sett hatt en tilbakeholden tilnærming til AI-regulering, og foretrukket å la industrien sette sine egne standarder. Men nylige hendelser med AI-generert feilinformasjon og mistenkt utenlandsk bruk av AI i spionasje har presset nasjonale sikkerhetsansvarlige til å etterlyse tydeligere sikkerhetsbarrierer.
Ordren blir sett på som en måte å innføre disse barrierene på uten å vente på at Kongressen vedtar lovgivning. Den gir også Det hvite hus en mulighet til å forme AI-politikk før neste administrasjon tiltrer, avhengig av valgresultatene.
Ordrens tekst blir fortsatt sirkulert blant etater for gjennomgang. Regjeringsadvokater sjekker om eksisterende lover gir presidenten nok myndighet til å håndheve de foreslåtte kravene. En endelig versjon kan lande på presidentens skrivebord i løpet av uker, men tidslinjen er flytende.
Et uavklart spørsmål er om ordren vil inneholde håndhevingsmekanismer – som muligheten til å suspendere kontrakter eller ilegge bøter – eller bare be etater om å rapportere etterlevelse. Svaret vil avgjøre hvor alvorlig selskapene tar de nye reglene.
