Europas solenergiboom sparer 20 milliarder euro i gassimport midt i Midtøsten-spenninger

Europas raske utbygging av solenergi har spart kontinentet for omtrent 20 milliarder euro i import av naturgass siden starten av Midtøsten-konflikten, ifølge nye data. Besparelsene kommer mens land i regionen akselererer overgangen bort fra fossile brensler, et trekk som analytikere sier omformer energimarkedene og kan bidra til å stabilisere globale oljepriser i en periode med økt geopolitisk risiko.

Slik summerer besparelsene seg

Beløpet på 20 milliarder euro reflekterer den unngåtte kostnaden ved å kjøpe naturgass som ville vært nødvendig for å generere elektrisitet hvis solkapasiteten ikke hadde vokst så raskt. Europa satte rekord i installasjon av solcellepaneler i 2022 og 2023, drevet av politiske insentiver og det presserende behovet for å erstatte russisk gass etter invasjonen av Ukraina. Midtøsten-konflikten, som startet i oktober 2023, rystet energimarkedene ytterligere og presset prisene opp, noe som gjorde solbesparelsene enda mer betydelige.

Solenergiproduksjonen i Europa økte med omtrent 25 % i 2023 sammenlignet med året før, ifølge bransjeestimater. Den ekstra rene elektrisiteten erstattet direkte gasskraftverk, som typisk er de dyreste og mest forurensende enhetene på strømnettet. Besparelsene beregnes ved å sammenligne kostnaden ved å generere samme mengde elektrisitet med gass til gjeldende markedspriser.

Redusert avhengighet av fossile brensler

Solenergiboomen er en del av en bredere europeisk strategi for å kutte avhengigheten av importerte fossile brensler. Før krigen i Ukraina leverte Russland omtrent 40 % av EUs gass. Den andelen har falt kraftig, og solenergi bidrar til å fylle gapet. Europakommisjonen har satt et mål om 600 GW solkapasitet innen 2030, opp fra omtrent 260 GW ved utgangen av 2023.

Hver ny solfarm eller takinstallasjon reduserer behovet for gassimport, ikke bare for elektrisitet, men også for oppvarming og industrielle prosesser når den kombineres med varmepumper eller elektriske kjeler. De 20 milliarder euro som er spart, er et direkte mål på hvor mye Europa har unngått å bruke på utenlandsk gass siden konflikten begynte.

Innvirkning på globale energimarkeder

Europas reduserte etterspørsel etter gass har ringvirkninger over hele verden. Med mindre konkurranse om LNG-laster (flytende naturgass) har prisene i Asia og andre importerende regioner vært lavere enn de ellers ville vært. Det hjelper økonomier fra Japan til India som er sterkt avhengige av gassimport.

Samtidig kan overgangen til solenergi sette et tak på oljeprisene. Når gassprisene faller, blir olje mindre attraktivt for kraftproduksjon, noe som kan redusere etterspørselen etter råolje. Det internasjonale energibyrået (IEA) har bemerket at den raske veksten av fornybar energi er en faktor som holder de globale oljemarkedene relativt godt forsynt til tross for uroen i Midtøsten.

Geopolitisk kontekst

Midtøsten-konflikten, som begynte med Hamas' angrep på Israel i oktober 2023 og eskalerte til en bredere regional konfrontasjon, har gjentatte ganger truet med å forstyrre olje- og gassforsyninger. Iran, en stor produsent, har vært direkte involvert, og Houthi-angrep på skipsfart i Rødehavet har økt forsikrings- og transportkostnader. Men Europas solenergiboom har fungert som en buffer, og redusert kontinentets sårbarhet for forsyningssjokk.

Europeiske ledere har fremstilt energiomstillingen som både et klimakrav og en sikkerhetsnødvendighet. De 20 milliarder euro i unngåtte gasskostnader er et konkret eksempel på hvordan den doble strategien lønner seg. Det styrker også argumentet for ytterligere investeringer i fornybar energi, nettoppgraderinger og energilagring.

Besparelsene er ikke bare engangs. Etter hvert som mer solkapasitet kommer på nett, vil de unngåtte kostnadene vokse. Europa er på vei til å installere ytterligere 100 GW solenergi innen 2025, noe som kan spare ytterligere 10–15 milliarder euro i gassimport årlig, avhengig av fremtidige gasspriser.

Men utfordringer gjenstår. Solenergi er intermitterende, og uten nok batterilagring eller fleksibel reservekapasitet kan nettet ikke stole fullt på den. Europa kappløper med å bygge lagringskapasitet, men den henger etter tempoet i solcelleinstallasjoner. Den neste testen kommer denne vinteren, når solproduksjonen faller og oppvarmingsbehovet topper seg. Hvis gassprisene skyter i været igjen, kan besparelsene fra solenergi bli enda mer markante – men også belastningen på systemet.