En rusisk ruble-støttet stablecoin kalt A7A5 har prosessert mer enn 110 milliarder dollar i transaksjoner siden lanseringen, ifølge en rapport fra blockchain-sikkerhetsfirmaet CertiK. Volumet, som kan måle seg med noen av de store globale betalingsnettverkene, stiller nye spørsmål om hvordan sanksjonerte enheter kan bruke digitale valutaer for å omgå vestlige finansielle restriksjoner.
Hva funnene viser
CertiKs analyse fulgte on-chain-aktivitet for A7A5, en token designet for å opprettholde en 1:1-tilknytning til den russiske rubelen. Selskapet opplyste at stablecoinen har prosessert over 110 milliarder dollar i total transaksjonsvolum, et tall som tyder på vedvarende bruk trods sanksjoner innført av USA, EU og andre etter Russlands invasjon av Ukraina. CertiK anga ikke noen tidsramme for dataene eller hvilke parter som står bak overføringene.
Slik fungerer stablecoinen
A7A5 utgis på en blockchain-plattform, noe som tillater eiere å sende ruble-denominerte verdier over grenser uten å måtte stole på tradisjonelle bankkanaler. Dette gjør det vanskeligere for regulatører å fryse midler eller blokkere betalinger. Stablecoinens design likner på dollar-tilknyttede tokens som USDT eller USDC, men dens ruble-støtte knytter den direkte til Russlands valuta. CertiKs rapport gav ikke detaljer om hvem som driver A7A5 eller hvordan rubel-reservene holdes, noe som etterlater grunnleggende spørsmål om gjennomsiktighet.
Sanksjonsomgåelsesbekymringer
Vestlige regjeringer har økende advarsel om at kryptovalutaer kan brukes til å omgå sanksjoner. Tallet på 110 milliarder dollar, hvis det er korrekt, ville representere en betydelig kanal for å flytte penger inn og ut av Russland. Men den faktiske effekten er vanskelig å vurdere. Den samme transaksjonen kan telles flere ganger hvis den går gjennom flere lommer, og en del av volumet kan komme fra automatisert handel eller arbitrasje, ikke bare aktiviteter for å omgå sanksjoner. CertiKs rapport deler ikke opp typene transaksjoner.
Stablecoinens eksistens i seg selv er ikke en brudd på sanksjoner; spørsmålet er hvem som bruker den og til hva. Hvis russiske banker, oligarker eller statseide bedrifter stoler på A7A5 for å flytte midler, kan det utløse tvangsforanstaltninger. Inntil videre har ingen regulatør offentlig nevnt tokenen eller tatt skritt for å blokkere den.
Hva skjer videre
CertiKs data vil sannsynligvis trekke oppmerksomheten fra finansdepartementer og finansielle etterretningstjenester i USA og Europa. De kan presse blockchain-analysefirmaer for mer detaljert data eller utstede fullmakter til børser og lommebokleverandører som interagerer med A7A5. Stablecoinens operatører har ikke kommentert, og CertiK opplyste at de vil fortsette å overvåke nettverket. Om tallet på 110 milliarder dollar utløser konkrete regulatoriske tiltak — eller bare legger til en voksende mengde bevis på at krypto-sanksjoner er lekkende — er fortsatt et åpent spørsmål.
