Hvorfor begrensningene vakte harme
Det tidligere utkastet ville ha innført strenge eierbegrensninger for selskaper som utsteder digitale valutaer knyttet til fiat. Bransjeorganisasjoner argumenterte for at begrensningene ville kvele innovasjon og gjøre det ugjennomførbart for selskaper å bygge levedyktige stablecoin-virksomheter i Storbritannia. Motstanden var bred og høylytt, og flere store kryptoselskaper og bransjeforeninger sendte inn detaljerte innvendinger i løpet av konsultasjonsperioden.
Breedens signal
Breeden kunngjorde ikke et spesifikt nytt tak eller tidsplan. I stedet fortalte hun et publikum på en finansteknologikonferanse at Banken hadde hørt klagene og justerte sin tilnærming. «Vi erkjenner at noen av våre tidligere forslag kan ha vært altfor restriktive,» sa hun ifølge forberedte bemerkninger. «Vi trapper nå ned de foreslåtte eierbegrensningene for å oppnå en mer balansert regulatorisk plattform.» Banken lot være å si hvor langt den ville rulle tilbake terskelverdiene, noe som lar markedsaktørene gjette.
Hva revisjonen betyr for stablecoin-utstedere
For selskaper som allerede bygger stablecoin-prosjekter i Storbritannia, er tilbaketrekningen et velkommen om enn forsiktig signal. Det opprinnelige taket ville ha begrenset hvor mye av en stablecoin-utsteder som kunne eies av en enkelt enhet eller gruppe, et tiltak Banken sa var nødvendig for å forhindre konsentrasjonsrisiko. Kritikere svarte at regelen ville gjøre det umulig for oppstartsbedrifter å tiltrekke seg risikokapital eller for etablerte betalingsselskaper å lansere nye produkter. Det reviderte rammeverket forventes å tillate mer konsentrert eierskap, samtidig som Bankens evne til å gripe inn bevares dersom en stablecoin blir for stor til å mislykkes.
Endringen bringer også Storbritannia nærmere andre jurisdiksjoner. EUs regulering av mark
