Thailand presser på for å fremskynde en frihandelsavtale med EU, bekrefter regjeringen, ettersom Bangkok ser etter å utvide sine økonomiske allianser og redusere eksponeringen mot USAs tollpolitikk.
Hvorfor hastverket med EU-avtalen
I årevis har Thailands handelsstrategi lent tungt på det amerikanske markedet. Men skiftende amerikansk tollpolitikk – fra både Trump- og Biden-administrasjonene – har gjort denne avhengigheten til en risiko. EU tilbyr derimot et stort, relativt stabilt marked. Å fremskynde frihandelssamtalene er et tydelig signal: Bangkok vil ha alternativer.
Forhandlingene mellom Thailand og EU har pågått i rykk og napp siden 2013, forsinket av politisk uro i Bangkok og uenighet om arbeids- og miljøstandarder. Nå sier den thailandske regjeringen at den er klar til å gå raskere frem. Ingen ny tidslinje er satt, men tjenestemenn har antydet at de ønsker å avslutte sentrale kapitler i år.
Hva står på spill for thailandske eksportører
Thailand sender biler, elektronikk, landbruksvarer og maskiner til EU. Uten en avtale møter disse produktene tollsatser som kan overstige 10 % – en kostnad som gjør thailandske varer mindre konkurransedyktige mot rivaler som Vietnam, som allerede har en handelsavtale med EU. En frihandelsavtale ville redusere disse avgiftene, spesielt for biler og bildeler, en sektor som sysselsetter hundretusener av thailendere.
På samme måte vil europeiske selskaper som ser mot Sørøst-Asia få lettere tilgang til Thailands 70 millioner store forbrukerbase og landets rolle som produksjonshub for forsyningskjeder som strekker seg fra Kina til India.
Tollangst driver tidslinjen
Det økte tempoet kommer ikke i et vakuum. Washington har innført toll på stål og aluminium, truet med toll på thailandske reker, og holdt en overvåkningsliste over immaterielle rettigheter. For et land der eksport utgjør omtrent to tredjedeler av BNP, er slik uforutsigbarhet skadelig. Å diversifisere handelspartnere – spesielt mot EU, Japan og Storbritannia – er en sentral del av regjeringens plan for økonomisk motstandskraft.
«Vi kan ikke legge alle eggene i én kurv,» sa en thailandsk handelstjenestemann i en uttalelse. «EU er en prioritet.»
Reelle hindre gjenstår
Selv med politisk vilje står avtalen overfor tøffe forhandlinger. Europa ønsker sterkere forpliktelser på arbeidstakerrettigheter, offentlige anskaffelser og miljøregler – spesielt på palmeolje og fiskeri, der Thailand har blitt kritisert. Innenlandske industrier i Thailand, spesielt ris- og sukkerbønder, bekymrer seg for konkurranse fra mer effektive europeiske produsenter. Og menneskerettighetsgrupper har oppfordret EU til å betinge enhver avtale med demokratiske reformer i Thailand.
Ingen tidslinje for å fullføre forhandlingene er kunngjort. Før den endelige teksten er signert, er Thailands avhengighet av USAs tariffer bare halvveis diversifisert.
