Binance opplyste denne uken at et økende antall brukere i fremvoksende markeder hopper over tradisjonelle banker fullstendig og bruker kryptobørser som sitt primære finansielle verktøy. Observasjonen kommer i kjølvannet av nye data fra børsen som viser hvor mange mennesker globalt som er utestengt fra det konvensjonelle banksystemet.
Omfanget av finansiell ekskludering
Ifølge Binance har omtrent 1,3 milliarder voksne verden over ingen tilgang til finansielle tjenester i det hele tatt. Ytterligere 4,7 milliarder voksne mangler tilgang til kreditt. Og i lavinntektsland tjener omtrent 1,4 milliarder sparere null rente på innskuddene sine. Disse tallene bidrar til å forklare hvorfor så mange mennesker i regioner som Sørøst-Asia, Afrika og Latin-Amerika vender seg til kryptoplattformer for grunnleggende finansielle funksjoner – å sende penger, lagre verdi og til og med ta opp lån.
Hvorfor krypto blir bank
For en person med smarttelefon, men uten bankkonto, er en kryptobørs den første finansielle appen de faktisk kan bruke. Den krever verken kreditthistorikk, minimumsbalanse eller et fysisk kontor. Du kan opprette en konto på få minutter, flytte penger over landegrenser billig, og i noen tilfeller tjene avkastning på beholdningen. Binance er ikke den eneste børsen som ser denne endringen, men brukerdataene deres gjør trenden vanskelig å ignorere.
Tidspunktet er heller ikke tilfeldig. Inflasjon i mange fremvoksende økonomier har svekket tilliten til lokale valutaer, og overføringsgebyrer fra tradisjonelle pengeformidlere er fortsatt høye. En kryptoapp som lar deg sende dollar eller stablecoins til familie i utlandet – og hoppe over gebyret på 7 prosent – blir en livline, ikke et sjansespill.
Risikoen og muligheten
Denne utviskingen av grensene mellom børs og bank reiser åpenbare spørsmål. Kryptoplattformer er ikke forsikret som innskuddskonti. De har ikke de samme forbrukerbeskyttelsene. Og når en børs fryser uttak eller blir hacket, kan brukere i fremvoksende markeder miste alt de stolte på appen med. Regulatorer i disse landene følger med, men mange mangler ressurser eller vilje til å gripe inn.
Foreløpig er brukeratferden allerede her. Spørsmålet er om infrastrukturen – og reglene – vil ta igjen før neste krise inntreffer.
