Beijing fortsetter å kjøpe iransk råolje til tross for amerikanske sanksjoner – en direkte utfordring mot Washingtons politikk bare uker før president Donald Trump forventes å besøke Kina. Trekket truer med å overskygge samtaler om handel og andre sentrale spørsmål.
Hvorfor timingen er viktig
Trumps besøk var ment å gjenopprette et forhold som har blitt anstrengt av tollsatser og teknologikonflikter. Men Kinas fortsatte oljehandel med Iran tilfører et nytt stridspunkt. USA har innført sanksjoner rettet mot å kutte inntektene fra den islamske republikkens oljeeksport, og Beijings trass signaliserer at de er villige til å teste grensene for amerikansk håndhevelse. For Washington kunne timingen ikke vært verre – besøket er en diplomatisk innsats med høye innsatser, og enhver oppfattet ettergivenhet på sanksjoner ville svekke administrasjonens holdning.
Sanksjonsregimet
USAs sanksjoner mot iransk olje er utformet for å kvele Teherans økonomi og begrense landets atom- og regionale aktiviteter. Kina er verdens største råoljeimportør og har lenge vært Irans største kunde. Ved å fortsette å kjøpe, undergraver Beijing hele politikken. Trump-administrasjonen har advart gjentatte overtredere om at de kan bli utsatt for sekundære sanksjoner, inkludert å bli avskåret fra det amerikanske finanssystemet. Men statseide kinesiske raffinerier tar fortsatt imot leveranser, ifølge skipsdata og handelsrapporter. Volumet er fortsatt betydelig, selv om nøyaktige tall ikke er offentlig bekreftet av noen av regjeringene.
Trump-administrasjonen har ennå ikke annonsert noen nye tiltak spesifikt rettet mot Kinas oljekjøp. Men saken forventes å stå på agendaen når presidenten møter kinesiske ledere i Beijing. Hvorvidt Washington vil kreve en stans, tilby et unntak, eller trappe opp håndhevelsen, er fortsatt et åpent spørsmål. Én ting er klart: Beijings trass legger grunnlaget for en anspent samtale.
