Finansminister Scott Bessent sa til lovgivere at CLARITY-loven er på «1-yard-linjen» og oppfordret dem til å få den over før den kommende ferien. Lovforslaget om markedsstruktur for digitale aktiva har vært under utarbeidelse i flere år, men den siste spurten er nå viklet inn i en strid om etikkbestemmelser som har satt senator Kirsten Gillibrand i skuddlinjen fra progressive grupper.
Presset på 1-yard-linjen
Bessents kommentarer kom mens Kongressen har et stramt tidsvindu før ferien. Han fremstilte lovforslaget som et kritisk ufullført arbeid og advarte om at manglende handling ville etterlate den digitale aktivaindustrien i et regulatorisk limbo. Finansministeren spesifiserte ikke hvilke konsekvenser en forsinkelse kunne få, men språket hans signaliserte at administrasjonen ser lovgivningen som en topprioritet.
CLARITY-loven har som mål å skape et føderalt rammeverk for markeder for digitale aktiva, som dekker alt fra børsregistrering til forbrukerbeskyttelse. Tilhengere sier den vil bringe klarhet til en industri som har operert under et lappeteppe av delstatslover og motstridende føderale retningslinjer. Motstandere hevder lovforslaget fortsatt inneholder smutthull som kan svekke tilsynet.
Gillibrands rolle og motbøren
Senator Gillibrand bidro til å utforme etikkbestemmelsene i lovforslaget, et grep som var ment å adressere bekymringer om interessekonflikter blant regulatorer for digitale aktiva. Men progressive grupper har vendt seg mot henne og anklager henne for å ha svekket nettopp disse sikkerhetstiltakene. Motbøren har vært skarp, og noen aktivister kaller bestemmelsene utilstrekkelige for å forhindre at industriinnsidere former politikken.
Gillibrand har ikke offentlig svart på kritikken, og hennes kontor ga ingen kommentar til denne saken. Senatoren har lenge posisjonert seg som en moderat som er villig til å samarbeide på tvers av partigrensene om finansielle teknologispørsmål, men den nåværende motstanden tyder på at denne holdningen nå er en byrde med partiets venstrefløy.
Hva lovforslaget faktisk gjør
CLARITY-loven vil gi Commodity Futures Trading Commission (CFTC) primær myndighet over spotmarkeder for digitale aktiva, en endring fra dagens system der Securities and Exchange Commission (SEC) ofte hevder jurisdiksjon. Den vil også kreve at børser for digitale aktiva registrerer seg hos CFTC og oppfyller spesifikke driftsstandarder. Forbrukerbeskyttelse, inkludert oppbevaringsregler og opplysningskrav, er innebygd i lovgivningen.
Kritikere på begge sider har reist bekymringer. Noen progressive frykter at lovforslaget ikke går langt nok for å beskytte private investorer, mens enkelte industrigrupper sier at etterlevelseskostnadene kan presse mindre aktører ut av markedet. Etikkbestemmelsene som Gillibrand bidro til å utforme, er ment å adressere bekymringer om svingdørseffekten, men den progressive motbøren tyder på at de ikke har tilfredsstilt lovforslagets kritikere.
Hva skjer videre
Kongressen forventes å ta ferie i løpet av få dager, noe som gir liten tid til en endelig avstemning. Bessents «1-yard-linje»-metafor understreker hvor nær lovforslaget er vedtak, men også hvor lett en siste minutts tvist kan stoppe det. Senatet har ennå ikke satt opp en avstemning i plenum, og versjonen i Representantenes hus møter fortsatt komitéhindre.
Hvis CLARITY-loven ikke vedtas før ferien, vil den sannsynligvis bli tatt opp igjen når lovgiverne kommer tilbake. Men de politiske dynamikkene kan ha endret seg innen da, spesielt hvis motbøren mot Gillibrand forsterkes eller hvis andre prioriteringer fyller kalenderen. For nå hviler lovforslagets skjebne på om Bessents press kan overvinne den progressive motstanden og prosedyremessige forsinkelser.
