Jim Cramer la frem et enkelt rammeverk på CNBCs Mad Money for å skille mellom børskrakk som er kjøpsverdige, og de som signaliserer reelle problemer. Nøkkelen, sa han, er å sjekke om det foreligger en reell økonomisk forverring før man antar at et salg er systemisk. Mekaniske nedganger reverseres vanligvis i løpet av måneder, mens systemiske kan ta år.
Det mekaniske salget
Cramer pekte på tre klassiske eksempler på markedsfall forårsaket av tekniske feil snarere enn økonomisk svakhet. Svart mandag, 19. oktober 1987, så Dow Jones Industrial Average falle 508 poeng, et tap på 22,6 %, drevet av en feilaktig sikringsstrategi kalt porteføljeforsikring. Flash-krasjet i 2010 slettet nesten 1000 poeng på omtrent 36 minutter, men markedet hentet inn mesteparten av tapet samme dag. Så var det fallet i august 2015, som Cramer også tilskrev feil i futures-markedet, ikke svekkede fundamentale forhold. I hvert tilfelle var ikke den underliggende økonomien i ferd med å kollapse – markedets maskineri brøt bare midlertidig sammen.
Den systemiske krisen
Som en kontrast viste Cramer til finanskrisen 2007–2009. Det var en genuin systemisk hendelse. Dow falt fra over 14 000 til omtrent 6 470 – en nedgang på over 54 % – og kom seg ikke før i 2013. Krisen innebar sviktende banker, økende arbeidsledighet og en treg innledende respons fra Federal Reserve. Cramer krediterte Feds senere aggressive intervensjon for å hjelpe markedet til slutt å komme seg, men skadene var dype og langvarige.
Cramers hovedpoeng
Programlederens hovedpoeng: Før du får panikk eller kjøper på bunnen, spør deg selv om salget er knyttet til reell økonomisk forverring. Hvis det er en mekanisk feil – et flash-krasj, en sikringseksplosjon, en futures-feil – taler oddsene for en rask oppgang. Hvis banker svikter og jobber forsvinner, ser du på en flerårig seigpining. Cramers rammeverk garanterer ikke perfekt timing, men det gir investorer et konkret spørsmål å stille når markedet begynner å falle raskt.
