EUs reviderte forordning om overføring av midler er nå fullt i kraft for krypto, ettersom MiCA-overgangsperioden utløper 1. juli. Det betyr at hver kvalifiserende overføring – uavhengig av beløp – må inneholde informasjon om avsender og mottaker, et krav kjent som reiseregelen. Børser, meglere, forvaltere, OTC-avdelinger og betalingsfirmaer som opererer i EU, er nå juridisk forpliktet til å samle inn og videreformidle avsendernavn, mottakernavn og kontoreferanser for hver transaksjon.
Hva regelen faktisk krever
I henhold til forordning (EU) 2023/1113 er terskelen null. Det er ingen minimumsbeløp som utløser datakravet – det gjelder for hver overføring. Minimumsdatasettet inkluderer avsenderens navn og kontoreferanse, mottakerens navn og kontoreferanse, samt tilstrekkelig tilleggsinformasjon til å spore transaksjonen og be om mer ved behov. Kontoreferanse betyr vanligvis en lommebokadresse sammen med en intern kontoid hos børsen eller forvalteren.
Regelen speiler FATF-anbefaling 16, som ble utvidet til virtuelle eiendeler og tilbydere av virtuelle eiendeler allerede i 2019. Men EU er den første store jurisdiksjonen som håndhever en nullterskelordning for krypto.
Hvordan data flyter – på kjeden og utenfor
To datapakker reiser parallelt. Selve overføringen på kjeden, og en separat etterlevelsespakke utenfor kjeden som bruker IVMS101-skjemaet. IVMS101 er en industristandard som gir en felles ordbok for felt som avsendernavn, fødselsdato, kontoreferanse og mottakerdetaljer. Denne etterlevelsespakken er en privat melding mellom tilbydere – ikke en offentlig kringkasting eller en sanksjonsliste.
Når en bruker sender fra en forvaltet lommebok til en annen forvaltet lommebok, kan begge sider utveksle reiseregeldata ende-til-ende. Hvis den ene siden er en uforvaltet lommebok, samler tilbyderen fortsatt inn og lagrer dataene, utfører risikosjekker, og kan kreve ekstra verifisering av lommebokkontroll.
Soloppgangsproblemet og screening
Ulike jurisdiksjoner implementerer reiseregelen i ulikt tempo – det såkalte soloppgangsproblemet. Det betyr at nettverk og bilaterale ordninger er nødvendige for å bygge bro mellom områder som er i samsvar og de som ikke er det. Screening er nå standard i EU, USA og Storbritannia for kryptooverføringer. Men den virkelige endringen, ifølge fakta, er kontinuerlig overvåking etter at overføringen er mottatt. Det er ikke nok å sjekke én gang ved porten; tilbydere må fortsette å overvåke.
Hva brukere opplever
For en typisk uttak kjenner plattformen allerede avsenderen gjennom KYC. Nå ber den om mottakerinformasjon, utfører adressescreening ved hjelp av blokkjedeanalyse, og gjennomfører motpartsoppdagelse hvis destinasjonsadressen tilhører en annen VASP. Brukere med selvforvaring blir berørt når de samhandler med en regulert tilbyder, som må samle inn og noen ganger verifisere detaljer om den andre siden.
Den praktiske effekten: mer friksjon ved uttakspunktet, men også et klarere revisjonsspor. Om dette reduserer ulovlig finansiering eller bare legger til papirarbeid er et åpent spørsmål – og et som regulatorer vil følge nøye når håndhevingen øker.
