Eierskap vs. Krav
Det er en forskjell mellom å eie Bitcoin og å eie et krav på Bitcoin. Når du bruker en tredjepartsforvarer – en børs, en bank, en ETF-leverandør – kontrollerer du ikke de private nøklene. Bitcoinene ligger i en samlet lommebok eller en omnibuskonto. Du kan ikke flytte dem uten forvarerens tillatelse. Det er ikke eierskap i kryptografisk forstand. Det er et IOU.
De fleste som tror de eier Bitcoin, har faktisk et krav. De har en saldo på en skjerm, men de underliggende myntene er under noen andres kontroll. Denne forskjellen betyr noe når forvareren fryser uttak, blir hacket eller går konkurs.
Hvorfor forvaring vokser
Flere mennesker enn noen gang bruker tredjepartsforvaring for sine Bitcoin. Trenden har akselerert selv om selvforvaringsverktøy som Trezor har blitt enklere å bruke. Bekvemmelighet spiller en rolle – ikke alle ønsker å håndtere seed-fraser og fastvareoppdateringer. Institusjonelle penger, som ofte krever regulerte forvarere, har også strømmet inn. Men resultatet er et økende gap mellom antallet mennesker som sier de eier Bitcoin, og antallet som faktisk kontrollerer det.
Trezor-arven
Trezors første maskinvarelommebok, utgitt i 2014, bidro til å popularisere ideen om at brukere kunne holde sine egne nøkler.
