Hva marginlån forteller oss
Marginlån er et tveegget sverd. Når aksjer stiger, forsterker lånte penger gevinstene. Når de faller, kan margin calls tvinge frem raskt salg, noe som akselererer en nedtur. Den forrige rekorden, satt i slutten av 2021, ble etterfulgt av en kraftig markedskorreksjon i 2022. Denne gangen er lånebyrden 49 % høyere enn for ett år siden – et tempo som har fanget oppmerksomheten til tilsynsmyndigheter og markedsaktører.
Tallene kommer fra Financial Industry Regulatory Authority (FINRA), som sporer marginbalanser hos meglere. En totalsum på 1,5 billioner dollar betyr at den gjennomsnittlige marginlåntakeren tar på seg mer risiko enn noe tidspunkt i historien. Om denne risikoen er konsentrert i noen få store kontoer eller spredt bredt, er fortsatt uklart, men den enorme gjelden antyder spekulasjonsiver i deler av markedet.
Fed-pause-spill er ikke en sikker sak
Prediksjonsmarkedenes odds for en Fed-pause ved noen av de neste tre møtene i Federal Open Market Committee (FOMC) ligger på bare 38,5 % JA per onsdag. Det tyder på at flertallet av tradere forventer minst én renteheving til før sentralbanken holder seg i ro. Fed har hevet renten 11 ganger siden tidlig 2022, og brakt styringsrenten til et 23-års høyde på 5,25 %–5,5 %.
Kontrasten mellom rekordhøye marginlån og relativt lave pausodds er slående. Hvis Fed fortsetter å stramme inn, øker kostnadene ved å bære marginlånet. Låntakere som er maksimalt belånt, kan møte høyere rentebetalinger, noe som klemmer avkastningen. Noen analytikere hevder at gjelden i seg selv kan tvinge Feds hånd – hvis et markedsras følger en renteheving, kan beslutningstakere pause tidligere enn markedet forventer.
Hvor gjelden går
Det er ikke helt klart hvilke aksjer eller sektorer som absorberer de lånte pengene. Marginlånsdata er aggregerte; FINRA bryter det ikke ned etter aktivaklasse. Men anekdotiske bevis peker på tung belåning i teknologi- og AI-relaterte navn, som har ledet årets oppgang. Nasdaq 100 er opp omtrent 40 % hittil i år, og marginlån har en tendens til å korrelere med teknologieufori.
En annen mulighet er at en del av gjelden finansierer opsjonshandel eller kortsiktig spekulasjon snarere enn langposisjoner. Fremveksten av null-dagers opsjoner – kontrakter som utløper innen 24 timer – er godt dokumentert, og margin kan brukes til å forsterke disse
