Interesseorganisasjoner i bankbransjen krever regler mot hvitvasking for stablecoins som fokuserer på høyrisikotransaksjoner og aktivitet i sekundærmarkeder. Gruppen sier at dagens regulatoriske hull åpner for misbruk i deler av stablecoin-økosystemet som ikke har fått nok oppmerksomhet.
Hvorfor sekundærmarkeder er i søkelyset
Interesseorganisasjonene argumenterer for at stablecoin-regler bør dekke sekundærmarkeder – stedene der brukere kjøper, selger eller handler stablecoins etter den første utstedelsen. De ser disse markedene som et svakt punkt der kriminelle aktører kan flytte penger uten samme tilsyn som gjelder for banker og primærutstedere.
Etter deres mening vil det å kreve at sekundærplattformer samler inn identitetsdata, rapporterer mistenkelig aktivitet og screener for sanksjonerte enheter, tette et smutthull. Gruppen understreker at ikke alle stablecoin-transaksjoner har samme risiko. En person som veksler noen få hundrelapper er ikke det samme som en stor, anonym utveksling, sier de.
Fokus på hvor den virkelige faren ligger
Argumentet fra banksiden er enkelt: ikke behandle hver stablecoin-overføring som en høyrisikobetaling. I stedet vil de at regulatorer skal sette ressurser inn på å overvåke transaksjoner som ser mistenkelige ut – store volumer, kjente mixere, adresser knyttet til kriminelle grupper. De sier at en generell regel kan kvele legitim bruk samtidig som den ignorerer de faktiske truslene.
Interesseorganisasjoner som representerer store banker har historisk presset på for lik regulatorisk behandling mellom krypto og tradisjonell finans. Men her trekker de en grense. De vil at reglene skal være smarte, ikke bare tunge.
Hullet de ser i dagens regulering av stablecoins
Eksisterende rammeverk, hevder de, fokuserer for mye på stablecoin-utstederen – selskapet som preger og innløser tokenet. Det etterlater et tomrom i sekundærhandelsøkosystemet. En stablecoin kan være fullt ut kompatibel ved utstedelsestidspunktet, men når den først kommer til en desentralisert børs eller en peer-to-peer-plattform, kan AML-sikringene forsvinne.
Gruppene hevder at dette hullet ikke bare er teoretisk. De peker på mønstre der stablecoins brukes som oppgjørsaktiva i løsepengevirusangrep og på darknet-markeder. Uten tilsyn i sekundærmarkedet, sier de, blir håndheving nesten umulig etter det første hoppet.
Regulatorer, inkludert Treasury Department og Financial Crimes Enforcement Network (FinCEN), har signalisert at de ser på regelverk for stablecoins. Bankbransjens interesseorganisasjoner legger frem sitt syn tidlig, i håp om å forme retningslinjene som kommer.
Det neste konkrete steget kan være et foreslått regelverk fra FinCEN som dekker stablecoin-transaksjoner. Ingen tidsplan er satt, men presset fra banksektoren vil sannsynligvis holde saken på dagsordenen.
