Både Japan og Sør-Korea opplevde kraftige markedsfall denne uken, men nyhetene fra Tokyo handlet om mer enn bare røde tall. Den 15. juli vedtok Japans parlament omfattende endringer i Financial Instruments and Exchange Act, som omklassifiserer krypto som et finansielt produkt – ikke et betalingsmiddel – og innfører forbud mot innsidehandel, krav om offentliggjøring fra utstedere, og straffer på opptil 10 års fengsel. Endringen kom samtidig som Nikkei 225 gikk inn i en teknisk korreksjon, med et fall på mer enn 10 prosent fra all-time high i juni, mens Sør-Koreas Kospi stupte inn i et bjørnemarked, ned 20 prosent fra sin egen rekord satt forrige måned.
Japans nye kryptorammeverk
Lovendringen er en stor sak. Krypto i Japan vil nå bli behandlet som verdipapirer, noe som betyr at børser må følge strengere regler for offentliggjøring. Innsidehandel er uttrykkelig forbudt. Og fra januar 2028 innføres en flat skatt på 20 prosent, som erstatter dagens variable inntektsskatt som kan nå 55 prosent. Endringene gjør også innenlandske spot-krypto-ETF-er juridisk mulige – selv om godkjenning ikke er garantert. Børser ser for seg første noteringer rundt 2027.
Den tidslinjen betyr noe fordi husholdningenes sparing i Japan nærmer seg 13 billioner dollar. Noe av disse pengene kan strømme inn i krypto dersom reguleringsmiljøet forblir vennlig. Men den umiddelbare markedsreaksjonen var brutal: Tokyo Electron, Advantest og SoftBank Group noterte alle store tap.
Seouls bjørnemarked og National Asset Basic Act
Sør-Koreas Kospi hadde hatt en eventyrlig oppgang – opp 116 prosent på det meste i år. Utestående gearede spill nådde en rekord på 29,2 billioner won (omtrent 19,7 milliarder dollar) i begynnelsen av juli. Så sprakk boblen. Indeksen falt 20 prosent fra toppen, og analytikere trekker sammenligninger med Kinas marginlån-smell i 2015. Kinas Star Market 50 Index har allerede falt mer enn 10 prosent på to uker, noe som øker nervøsiteten.
Midt i salget kunngjorde regjeringen National Asset Basic Act, som anerkjenner digitale eiendeler som en del av statens formue – sammen med eiendom og immaterielle rettigheter. Loven regulerer omtrent 1 400 billioner won i offentlige beholdninger og inkluderer tokeniserte statsobligasjoner og sikkerhetstokener for statlig eiendom. Det er et signal om at Seoul ser på krypto som en permanent del av bildet, selv om private tradere blir brent.
Separat hevet Bank of Korea sin styringsrente med 25 basispunkter til 2,75 prosent – den første økningen siden januar 2023. Det er en innstramming midt i et markedsras, og det hjelper ikke på stemningen.
Japans skattekutt trer ikke i kraft før i 2028, så ingen umiddelbar lettelse for tradere. ETF-spørsmålet er fortsatt åpent – loven gjør det mulig, men regulatorene har ikke godkjent det. Sør-Koreas nye formueslov handler mer om langsiktig styring enn kortsiktig stimulans. Det neste konkrete å følge med på er om Kospi finner en bunn før de gearede posisjonene blir fullstendig likvidert, og om Japans Financial Services Agency begynner å godta ETF-søknader tidligere enn 2027. Ingen av markedene er ute av skogen ennå.
