HANetf har notert børsomsatte råvarer som gir pund- og euro-sikret eksponering mot bitcoin. Produktene handles i London, Frankfurt og Paris. For europeiske investorer betyr det bitcoin-eksponering uten dollarrisikoen som er innebygd i de fleste kryptoprodukter.
Hva produktene faktisk gjør
Dette er ETC-er, ikke ETF-er. Forskjellen har betydning hvis du er den typen investor som leser innpakningen før tickeren. En ETC er et gjeldsinstrument sikret av en underliggende eiendel — i dette tilfellet bitcoin — kjøpt og solgt på en børs som en aksje. HANetfs versjoner er valutasikret, og det er det egentlige poenget her. En eurobasert investor som kjøper en standard bitcoin-tracker, gjør i praksis to veddemål: ett på bitcoin, ett på dollaren. Sikrer du bort det andre, står du igjen med det første.
Noteringene spenner over tre av Europas større markedsplasser. London, Frankfurt og Paris i én lansering er et bevisst fotavtrykk, ikke et spredt et.
Hvorfor sikringsvinkelen er historien
De fleste krypto-ETP-er i Europa er denominert i dollar. Det er greit når dollaren er stabil mot euroen eller pundet, mindre greit når den ikke er det. Valutasvingninger kan stille og rolig spise avkastning, eller spe på den, avhengig av hvilken vei vinden blåser. HANetf selger en renere versjon av handelen. Du får bitcoins prisbevegelse i din hjemvaluta, minus valutastøyen.
Hvorvidt europeiske investorer ba om det, er et annet spørsmål. De dollardenominerte produktene finnes allerede og handles i volum. Argumentet for sikrede andelsklasser er sterkest for institusjonelle penger og formuesforvaltningspenger — den typen som rapporterer i euro eller pund og ikke vil ha usikret valutaeksponering i attribusjonen.
Tre markeder, én søknad
Notering i London, Frankfurt og Paris er ikke billig eller tilfeldig. Det signaliserer at HANetf forventer etterspørsel fra mer enn én jurisdiksjon og vil ha produktet på pultene til rådgivere i hver av dem. Frankfurt og Paris gir eurosonerekkevidde. London holder det i det største europeiske fondsmarkedet, selv etter plommeendringene etter Brexit.
Det står ingenting i faktaene om gebyrer, forvaltningskapitalmål eller hvilke børser som vil stille med ordreboken. Disse detaljene vil bety mer enn sikringsstrukturen for de fleste kjøpere. Sikrede produkter koster vanligvis litt mer å drifte, og det vises i gebyrlinjen.
Konkurransen
HANetf er ikke alene i Europas krypto-ETP-rom. Utstedere har rullet ut fysisk sikrede og fysisk sikrede produkter i årevis, og markedet har blitt overfylt. Det HANetf gjør her, er smalere: de lanserer ikke en ny eiendel, de lanserer en valutainnpakning på en gammel en. Veddemålet er at distribusjon og sikring slår nyhet.
Det er en forsvarlig strategi. Det er også en som ikke er først ute. Produktet vil leve eller dø på om europeiske rådgivere ser nok klientetterspørsel til å rettferdiggjøre et bytte fra det de allerede bruker.
Hva du bør følge med på
Det åpenbare neste datapunktet er handelsvolum på tvers av de tre noteringene. Hvis Frankfurt og Paris trekker til seg flyt mens London henger etter — eller omvendt — forteller det deg hvor etterspørselen faktisk ligger. Gebyropplysning er det andre å holde øye med. Inntil disse tallene kommer, er lanseringen en strukturell historie, ikke en resultathistorie.
