Det internasjonale pengefondet har bedt Nepal om å begynne å spore kryptovalutaaktivitet, og advarer om at lokal bruk av digitale eiendeler øker selv om landet offisielt forbyr dem. Anbefalingen legger nytt press på Katmandu for å håndtere et voksende undergrunnsmarked som regulatorene så langt ikke har klart å kontrollere.
Et forbud som ikke fungerer
Nepals sentralbank, Nepal Rastra Bank, forbød kryptohandel tilbake i 2021. Reglene forbyr banker å håndtere kryptotransaksjoner og truer med straff for enkeltpersoner som handler. Men forbudet har ikke stoppet lokalbefolkningen fra å kjøpe og selge bitcoin, ether og andre mynter. Peer-to-peer-plattformer, Telegram-grupper og uformelle kontantavtaler har fylt gapet. Handlere omgår ganske enkelt banksystemet.
Resultatet er et marked som opererer i fullt dagslys, men utenfor ethvert offisielt rammeverk. Ingen skatter blir innkrevd, ingen forbrukerbeskyttelse finnes, og sentralbanken har ingen data på hvor mye penger som beveger seg gjennom disse kanalene.
Hvorfor IMF grep inn
IMFs oppfordring om overvåking er en del av deres bredere engasjement med Nepals økonomi. Fondet har presset på for bedre finansiell tilsyn i regionen, og krypto er en blindflekk. Uten nøyaktige data, argumenterer IMF, kan Nepal ikke vurdere risiko som hvitvasking, kapitalflukt eller plutselige sjokk mot betalingssystemet.
Dette er ikke første gang IMF har dyttet et utviklingsland til å regulere krypto i stedet for å jage et totalforbud. Fondets ansatte påpeker ofte at forbud er vanskelige å håndheve og kan presse aktivitet ytterligere inn i det svarte markedet. Overvåking gir i det minste myndighetene et vindu inn i hva som skjer.
Utfordringen med håndheving
Å håndheve forbudet i et land hvor mobilpenger og pengeoverføringer allerede er sterkt kontantbasert er vanskelig. Nepals internettpenetrasjon har økt de siste årene, og mange unge nepalesere ser krypto som en måte å tjene penger på eller spare mot en volatil lokal valuta. Sentralbanken har blokkert noen børsnettsteder, men brukere bytter raskt til VPN-er og desentraliserte plattformer.
Lokalpolitiet har gjort en håndfull arrestasjoner, men tallene er små sammenlignet med omfanget av handel. En tjenestemann sa til et lokalt medie i fjor at de rett og slett ikke har ressurser til å spore hver transaksjon.
IMFs anbefaling setter Nepals sentralbank i en vanskelig posisjon. Å innrømme at forbudet ikke fungerer, ville bety en stor politisk omlegging. Men å gjøre ingenting risikerer å la undergrunnsmarkedet vokse enda mer. Regjeringen har foreløpig ikke gitt et formelt svar på IMFs oppfordring.
Foreløpig opererer Nepals kryptohandlere i en gråsone, og IMF har gjort det klart at å ignorere denne virkeligheten ikke er et alternativ.
