En undersøkelse blant 1 260 samfunnsforskere har funnet at 81 % bruker verktøy for kunstig intelligens i arbeidet sitt, men bare 20 % har tatt i bruk kodeagenter – programmer som Claude Code som kan skrive og feilsøke kode autonomt. Funnene indikerer at selv om KI har blitt vanlig i samfunnsvitenskapelig forskning, møter spesialiserte kodeverktøy fortsatt en bratt adopsjonskurve.
Generell KI-bruk vs. kodeagenter
Undersøkelsen, utført blant forskere innen fag som sosiologi, psykologi og statsvitenskap, spurte om deres bruk av ulike KI-verktøy. Åtte av ti sa at de bruker KI til oppgaver som litteraturgjennomgang, dataanalyse eller skrivehjelp. Men når spørsmålene dreide seg om kodeagenter – verktøy som genererer eller endrer kode basert på naturlige språkbeskjeder – falt andelen til bare én av fem.
Kodeagenter skiller seg fra generelle KI-assistenter. Mens et verktøy som ChatGPT kan hjelpe med å utkaste tekst eller idémyldring, er en kodeagent utformet for å tolke instruksjoner og produsere fungerende kode. For samfunnsforskere som jobber med data på språk som R eller Python, kan slike verktøy senke terskelen for å kjøre komplekse analyser. Likevel tyder undersøkelsen på at de fleste forskere ikke har integrert dem i arbeidsflyten sin.
Ujevn adopsjon etter kjønn og karrierestadium
Undersøkelsen avdekket markante forskjeller i hvem som bruker kodeagenter. Menn var mer sannsynlig enn kvinner til å rapportere at de bruker dem, og tidligkarriereforskere tok i bruk verktøyene i høyere grad enn sine erfarne kollegaer. Forfatterne av undersøkelsen offentliggjorde ikke nøyaktige prosentandeler for disse undergruppene, men beskrev forskjellene som «markante».
Disse mønstrene speiler bredere trender innen teknologiadopsjon, der kvinner og eldre fagpersoner ofte henger etter. Funnene reiser bekymring for at hvis kodeagenter blir stadig viktigere i forskning, kan eksisterende ulikheter forsterkes. Blant kvinnelige respondenter var adopsjonsraten betydelig lavere enn blant menn. Og forskere som tok doktorgraden for mer enn ti år siden, var mindre tilbøyelige til å bruke verktøyene enn de som nylig har tatt doktorgraden.
Hva undersøkelsen lar stå ubesvart
Undersøkelsen målte bruk, men utforsket ikke hvorfor forskere velger å ikke bruke kodeagenter. Mulige årsaker kan inkludere manglende bevissthet, utilstrekkelig opplæring eller bekymringer om pålitelighet. Dataene tillater ikke konklusjoner om årsakene til den lave adopsjonen eller forskjellene.
Det som er klart, er at et stort flertall av samfunnsforskere allerede er komfortable med KI-verktøy. Det neste steget – å få dem til å omfavne kodeagenter – ser ut til å være en større utfordring. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av hvor feltet står, men lar spørsmålet om hvordan man kan lukke gapet stå åpent.
