En ledende rådgiver for Europakommisjonen presser regulatorer til å prioritere tokeniserte reelle eiendeler foran regler for desentralisert finans (DeFi) når blokkens neste kryptoprioriteter skal fastsettes. Peter Kerstens, som rådgir kommisjonen om digital finans, argumenterer for at markeder for tokeniserte aksjer, obligasjoner og andre tradisjonelle eiendeler gir mer umiddelbart lovende muligheter enn den omfattende og risikofylte DeFi-sektoren. Hans uttalelser kommer mens Brussel utarbeider sin finansielle tjenester-agenda for 2025–2029.
Hvorfor reelle eiendeler prioriteres
Tokenisering – å konvertere eierskap av en fysisk eller tradisjonell finansiell eiendel til et digitalt token på en blokkjede – har stille og rolig fått fotfeste blant etablerte banker og kapitalforvaltere. I motsetning til DeFi, som i stor grad opererer utenfor eksisterende regulatoriske rammeverk og har vært plaget med hacks og kollapser, kan tokeniserte reelle eiendeler tilpasses gjeldende verdipapir- og depotlover. Kerstens mener at å prioritere dette sporet kan tiltrekke institusjonell kapital og gi konkrete økonomiske fordeler uten å vente på en total omskrivning av kryptoregler.
Rådgiverens holdning representerer et tydelig veddemål: at EU får mer igjen for reguleringsinnsatsen ved å bane vei for tokeniserte obligasjoner, fond og råvarer enn ved å forsøke å temme det frittgående DeFi-økosystemet. Etter hans foretrukne tilnærming vil kommisjonen kanalisere ressurser til å avklare hvordan tokeniserte eiendeler passer inn under MiFID II, Markets in Crypto-Assets Regulation (MiCA) og oppgjørsfinalitetsregler – i stedet for å designe skreddersydd DeFi-lovgivning fra bunnen av.
En roligere bane for DeFi
Det betyr ikke at DeFi blir ignorert, men det vil bli nedprioritert på oppgavelisten. Kerstens' syn innebærer at EU foreløpig bør la MiCAs eksisterende regler for tjenesteleverandører av kryptoaktiva fungere som en sikkerhetsnetting for DeFi-aktiviteter, samtidig som sektoren overvåkes for systemrisiko. Logikken: DeFis globale, pseudonyme natur gjør det vanskeligere å regulere i en enkelt jurisdiksjon, og for tidlige strenge regler kan presse innovasjon offshore uten å bedre forbrukerbeskyttelsen.
Noen bransjeaktører har advart om at å nedprioritere DeFi kan føre til at Europa sakker akterut innen en teknologi som til slutt kan danne grunnlaget for mye av finanssektoren. Men Kerstens ser ut til å stille seg på linje med regulatorer som mener at den umiddelbare gevinsten ligger i å gjøre tradisjonelle markeder mer effektive gjennom tokenisering – redusere oppgjørstider, senke kostnader og muliggjøre brøkeierskap av eiendeler med høy verdi.
Hva skjer videre
Kerstens' uttalelser er ikke offisiell EU-politikk, men de har vekt innad i kommisjonens enhet for digital finans. Teamet hans forventes å innlemme disse anbefalingene i et bredere politisk dokument som skal legges frem senere i år, og som vil skissere lovgivningsprioriteringer for neste kommisjonsperiode. Dette dokumentet vil konkurrere med andre agendaer – inkludert grønn finans og planer for digital euro – om plass på lovgivningskalenderen.
Rådgiverens innspill fremhever en voksende splittelse i europeisk kryptotenkning. Noen medlemsland og Den europeiske sentralbanken ønsker strengere DeFi-kontroll etter FTX-kollapsen og Terra-Luna-kræsjet. Andre, inkludert deler av kommisjonen, er bekymret for at overregulering av frontlinjen kan gi en fordel til USA, Storbritannia og Asia. Kerstens' foreslåtte mellomvei – hurtigspor for tokeniserte eiendeler, sakte fart for DeFi – kan bli arbeidskompromisset.
Foreløpig ligger ballen hos kommisjonens generaldirektorat for finansiell stabilitet, som skal utarbeide den endelige prioriteringslisten. Kerstens og teamet hans vil bruke de kommende månedene på å lobbye nasjonale regulatorer og MEP-er for å sikre at tokenisering ikke blir begravd under konkurrerende krav.
