Senatets bankkomité har satt 14. mai 2026 som dato for behandling av CLARITY Act, noe som bringer lovforslaget ett skritt nærmere etableringen av et føderalt rammeverk for markeder for digitale aktiva. Lovforslaget tar sikte på å avklare token-klassifisering, tilsynsmyndigheters rolle og regulering av mellommenn – et lenge ettertraktet mål for bransjen. Men et siste liten-kompromiss om insentiver for stablecoins møter allerede skarp motstand fra både bankgrupper og enkelte kryptosjefer.
Stablecoin-kompromisset
Senatorene Thom Tillis og Angela Alsobrooks forhandlet frem en avtale som begrenser avkastningslignende betalinger på passive stablecoin-reservebeholdninger, samtidig som den tillater belønninger knyttet til aktiv bruk – for eksempel forbruk eller transaksjoner. Tanken var å berolige regulatorer som var bekymret for at stablecoins skulle fungere som uregistrerte sparekontoer, men unntaket for aktive belønninger åpnet for at kryptoselskaper kunne tilby produkter som ligner mye på renter.
Bankgrupper, ledet av American Bankers Association, motsetter seg kompromisset. De argumenterer for at det kan la kryptoselskaper trekke innskudd bort fra forsikrede institusjoner ved å tilby det som i praksis er en rentebærende konto under et annet navn. Bankene ønsker et strengere forbud.
Kryptosjefer slår tilbake
Coinbase-sjef Brian Armstrong hadde allerede trukket sin støtte til lovforslaget i januar, med henvisning til bekymringer om restriksjoner på stablecoin-avkastning. Nå slår Paul Grewal fra Coinbase og Stuart Alderoty fra Ripple tilbake mot banklobbyens siste innvendinger. De sier kompromisset allerede trekker en klar linje mellom passiv avkastning og aktive belønninger – og at bankene bare prøver å blokkere konkurranse.
«Forskjellen er reell,» sa Grewal i en uttalelse. «Belønninger for å bruke stablecoinen til å kjøpe kaffe er ikke det samme som renter betalt på inaktive reserver.» Alderoty kalte banklobbyens posisjon «proteksjonisme forkledd som forbrukersikkerhet.»
Hva behandlingen innebærer
Denne komitébehandlingen er et viktig prosedyremessig steg. Lovforslaget må fortsatt avstemmes med det Senatets landbrukskomité produserer før det kan nå gulvet. Kristin Smith fra Solana Institute kalte behandlingen et «grunnleggende øyeblikk» for USAs politikk for digitale aktiva – selv om hun erkjente at kampen om stablecoins ikke er over.
Tidspunktet er ikke ideelt. En bitter lobbykrig mellom banker og kryptoselskaper kan bremse fremdriften, og Armstrongs tidlige tilbaketrekning signaliserer at ikke alle i bransjen er med. Likevel betyr det å få en behandlingsdato at komitéen behandler CLARITY Act som en levende sak.
Hva skjer videre
Bankkomitéen møtes 14. mai for å stemme over endringsforslag og fremme lovforslaget. Hvis det vedtas, begynner det virkelige arbeidet: avstemming med landbrukskomitéens parallelle innsats. Spørsmålet som henger i luften, er om stablecoin-kompromisset kan holde sammen lenge nok til å holde begge sider ved bordet – eller om det vil rakne før lovforslaget når hele Senatet.
