En sentral toppdirektør i Den europeiske sentralbanken argumenterer for et permanent system med felles europeisk gjeld. ECB-styremedlem Patsalides argumenterte denne uken for at en slik mekanisme ville styrke euroen, bidra til å utdype blokkens kapitalmarkeder og løfte valutaen høyere på den globale scenen som reserveaktivum.
Saken for et felles gjeldsinstrument
Patsalides beskrev et permanent felles gjeldsfond som et strukturelt verktøy – ikke bare en kriserespons. Under pandemien utstedte EU felles gjeld gjennom NextGenerationEU-programmet, men det var midlertidig. Direktøren ønsker nå at denne modellen skal bli en fast del av eurosonens finansielle arkitektur. Tanken er at en jevn strøm av felles utstedte obligasjoner vil skape et dypt, likvid marked som investorer over hele verden kan stole på. Den likviditeten vil i sin tur gjøre euroen mer attraktiv for sentralbanker og statlige formuesfond å holde i sine reserver.
Hvorfor kapitalmarkedene trenger et dypere fundament
Påtrykket er også knyttet til det langvarige prosjektet med å bygge en sann kapitalmarkedsunion i Europa. For øyeblikket er eurosonens kapitalmarkeder fragmenterte. Hvert land utsteder sin egen gjeld, med varierende kredittvurderinger og avkastning. Det gjør det vanskeligere for et enkelt europeisk marked å konkurrere med USA. Patsalides ser et permanent felles gjeldsinstrument som en måte å skape et felles risikofritt aktivum, tilsvarende amerikanske statsobligasjoner. Uten det ankerpunktet sliter blokkens kapitalmarkeder med å oppnå den dybden og uniformiteten som globale investorer etterspør.
Å heve euroens globale rolle
Utover interne markedsmekanismer har forslaget en geopolitisk dimensjon. Euroen er den nest mest brukte reservevalutaen, men ligger fortsatt langt bak dollaren. Patsalides argumenterte for at et permanent felles gjeldsinstrument ville signalisere EUs langsiktige forpliktelse til finansiell koordinering og stabilitet. Det signalet betyr noe. Sentralbanker og internasjonale investorer ser etter pålitelighet og forutsigbarhet når de velger hvor de skal plassere reserver. En stabil tilførsel av høykvalitets eurodenominerte obligasjoner ville gi dem flere grunner til å skifte bort fra dollaren.
ECB-direktørens uttalelser kommer mens eurosonen debatterer hvordan man skal finansiere felles prioriteringer som forsvar, energiuavhengighet og klimatiltak. I løpet av det siste året har Europakommisjonen lansert ideer om nye felles lån for å finansiere disse målene. Patsalides sier i praksis at stykkevis lån ikke er nok – blokken trenger et permanent rammeverk.
Forslaget er langt fra en avtale. Det vil kreve enstemmig godkjenning fra EUs medlemsland, hvorav mange fortsatt er skeptiske til å mutualisere gjeld. Land som Tyskland og Nederland har historisk motsatt seg permanent felles låneopptak, med argumentet at det kan belønne finansielt sløseri. Patsalides' påtrykk gjenoppliver den debatten uten å tilby en klar vei til konsensus. For nå fortsetter ECB-styremedlemmet å argumentere, og spørsmålet om Europa er klar for permanent felles gjeld forblir åpent.
