Ethereum Foundation har mistet fem seniorbidragsytere som har sluttet sine faste stillinger mellom midten av februar og midten av mai 2026, inkludert fire som gikk av innenfor en fireukers periode i april og mai. Avgangene — fra styrets medstyrer Josh Stark til langtidsforskeren Trent Van Epps — skjer bare noen uker etter at stiftelsen utga et 38-siders Mandatdokument som omskriver dens misjon og kontroversielt vedtar en satirisk internettlisens.
En fireukers utvandring
Josh Stark, som har vært styrets medstyrer i rundt syv år og var medlem av ledelsen for Trillion Dollar Security-initiativet, annonserte sin avgang 16. april. Han sa han trengte å «ta en pause og bruke tid med familien» og har ingen umiddelbare planer. Samme uke gikk Van Epps av etter å ha offentlig kritisert stiftelsens ledelse for å ha assosiert seg med Milady NFT-samlingen, som han kalte «forvirrende og trist». To andre seniorforskere — Frédéric Monnot og Tim Beiko — sluttet også sine faste stillinger i denne perioden, selv om ingen av dem ga offentlige uttalelser på det tidspunktet.
Tomasz Stańczak trakk seg som med-eksekutivdirektør 13. februar etter bare 11 måneder på stillingen. Bastian Aue erstattet ham som midlertidig med-ED. Uavhengig av dette hadde Dankrad Feist allerede gått over til en deltidsrolle som EF-rådgiver i oktober 2025 samtidig som han ble rådgiver for Tempo, et L1-prosjekt støttet av Stripe og Paradigm — den første gangen en senior EF-forsker har gått til en konkurrerende blockchain.
I Mandatdokumentet
Mandatdokumentet, utgitt 13. mars, fastsetter fire grunnleggende prinsipper — sensurfrihet, åpen kildekode, personvern og sikkerhet — og plasserer EF som en «protokollstyrer». Det vedtar også formelt «Source Seppuku License», en eksisterende satirisk lisens fra internettunderkulturen. Dokumentet inkluderer ikke den såkalte «walkaway testen» — ideen om at Ethereum skal fungere selv om Stiftelsen forsvinner — selv om dette konseptet er blitt parafrasert i sekundær dekning.
Van Epps' kritikk av assosiasjonen med Milady har blitt mye omtalt siden han gikk av, noe som setter stiftelsens kulturelle utforming under søkelys. Mandatdokumentet tar ikke direkte stilling til dette tilfellet, men forsøker å avklare EFs rolle i et nettverk som blir stadig mer desentralisert — og som blir stadig mer påvirket av sin egen utvandring av talent.
Ledelse i overgang
Med at Stark, Van Epps, Monnot og Beiko alle har gått av innenfor uker, innehar Aue nå rollen som midlertidig med-ED, og stiftelsens gjenværende ledelse står overfor en troverdighetstest. Feists overgang til Tempo stiller vanskelige spørsmål om hvordan EF kan beholde toppbidragsytere når konkurrerende kjeder tilbyr rådgivende stillinger og faste roller. Mandatdokumentet kan ha vært ment å stabilisere skipet, men tidsfestingen — utgitt akkurat da utvandringen begynte — tyder på at stiftelsen fremdeles er i ferd med å finne sin identitet.
Hva skjer videre? Aue vil sannsynligvis måtte fylle med-ED-stillingen permanent. Og fellesskapet vil følge nøye med for å se om noen av de avgåtte bidragsyterne dukker opp i andre L1-prosjekter. Mandatdokumentet fastsetter prinsipper, men det hindrer ikke at folk går ut av døra.
