Michael Contopoulos, leder for multi-asset makroinvestering i Janus Henderson Investors, sier at markedet nærmer seg toppen, men han vil ikke si når syklusen vil snu. Hans forsiktighet kommer etter at Federal Reserve stemte 12-0 den 16. september for å heve renten med et kvart poeng, noe som bringer intervallet til 3,75% til 4% – det høyeste på mange år. Traders priser samtidig inn 71% sjanse for nok en heving i oktober per 24. september, ifølge markedsdata.
Hva som driver Contopoulos' forsiktighet
Contopoulos følger ikke bare Feds neste trekk. Han sporer marginpress, langsommere inntjeningsvekst, bredere kredittspreader i selskaper og en invertert avkastningskurve som signalene som vil markere en snuoperasjon. Foreløpig setter han ikke en dato. Markedets oppgang har vært jevn, men de underliggende signalene han fokuserer på har begynt å blinke. Sist torsdag nådde 10-årige statsobligasjonsrenter 5,22% mens toårige nådde 4,94%. Denne typen inversjon av avkastningskurven – kortsiktig gjeld som betaler mer enn langsiktig – har historisk sett gått forut for resesjoner, selv om Contopoulos ennå ikke konkluderer med det.
Samtidig falt antall nye arbeidsledighetssøknader til 197 000 i uken som endte 19. september, en av de laveste målingene siden 1969. Det er et tveegget signal: det antyder at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt, noe som kan holde Fed haukete, men det betyr også at forbrukerne fortsatt tjener penger, noe som støtter forbruket. Spenningen mellom sterk sysselsetting og stigende renter er kjernen i debatten.
Obligasjonmarkedets advarselstegn
Ellers i rentemarkedet nådde Japans 30-årige obligasjonsrente en rekord på 4,2% forrige uke. Det er en bemerkelsesverdig bevegelse for et land som har holdt rentene nede i årevis, og det antyder at globale renter presser oppover over hele linjen. I markedet for selskapsobligasjoner handles mesteparten av kunstig intelligens (AI)-gjeld solgt de siste seks til 12 månedene under utstedelsesprisen. Det er et tegn på at investorer som kjøpte inn i AI-hypen nå er under vann, og det kan signalisere bredere stress i kredittmarkedene hvis det fortsetter.
For Contopoulos er dette nettopp den typen sprekker han følger med på. Bredere kredittspreader vil indikere at långivere blir nervøse, og det kan igjen føre til langsommere inntjeningsvekst og marginpress. Men han forutser ikke en plutselig kollaps – bare at syklusen er nærmere slutten enn begynnelsen.
Argumentet for mer oppside
Ikke alle deler Contopoulos' forsiktighet. David Spika, strateg i Turtle Creek, hevder at aksjer fortsatt kan stige 5% til 10% innen utgangen av året hvis oljeprisene fortsetter å falle. Lavere olje vil lette inflasjonspresset og gi Fed rom til å bremse, noe som vil være medvind for aksjer. Spikas syn er ikke kontrært for sakens skyld – det er basert på ideen om at økonomien kan håndtere høyere renter så lenge energikostnadene ikke stiger igjen.
Oljeprisene har vært volatile, men hvis de tenderer lavere, vil det sette penger tilbake i forbrukernes lommer og redusere innsatskostnadene for bedrifter. Spikas argument er at markedet kan undervurdere forbrukerens motstandskraft og potensialet for en myk landing. Feds enstemmige stemme antyder at beslutningstakerne er samlet i inflasjonskampen, men de er også datadrevne. Hvis inflasjonen avtar raskere enn forventet, kan Fed ta pause, og det ville være rakettdrivstoff for aksjer.
Hva du bør følge med på denne uken
Nøkkeltall denne uken – inkludert inflasjon, økonomisk vekst og lønnsstatistikk – vil teste begge synspunkter. Hvis inflasjonen kommer inn høyere enn forventet, blir Feds oktoberheving mer sannsynlig, og Contopoulos' forsiktige holdning får tyngde. Hvis veksten avtar og inflasjonen letter, ser Spikas rally-utspill smartere ut. Tallene vil også forme hvordan tradere priser Feds neste trekk, som for tiden ligger på 71% sjanse for en heving.
Foreløpig står markedet ved et veiskille. Fed har hevet renten fire ganger i år, og arbeidsmarkedet er fortsatt sterkt. Men obligasjonsmarkedet blinker advarsler, og kredittforholdene strammes inn. Contopoulos er ikke alene om å tro at slutten er nær – han er bare ikke klar til å si når. Spika er heller ikke alene, og satser på at rallyet har ben å gå på. De neste ukene med data vil avgjøre hvilken side som har rett.
Investorer vil få de første hintene når inflasjonsdataene kommer senere denne uken. Hvis tallene kommer inn hete, forvent at 10-årsrenten presses høyere og aksjene vakler. Hvis de avtar, kan rallyet forlenges. Uansett vil debatten mellom Contopoulos og Spika snart bli mye klarere.
