Iran forbereder seg på å frakte uran til Kina, et trekk som kan sette de allerede skjøre forhandlingene mellom Washington og Teheran om en gjenopplivet atomavtale over styr. Den planlagte overføringen, bekreftet av tjenestemenn med kjennskap til saken, risikerer å opptrappe spenningene med USA og omforme den geopolitiske balansen i Midtøsten.
Planen og tidspunktet
Detaljene om uranforsendelsen er fortsatt sparsomme, men tidspunktet er kritisk. Samtalene om å gjenopprette den felles omfattende handlingsplanen (JCPOA) fra 2015 – som USA trakk seg fra i 2018 – har stått stille i flere måneder. Iran har jevnt utvidet sitt atomprogram og anriket uran til nivåer som bekymrer ikke-spredningseksperter. Å sende materiale til Kina ville gi Teheran et nytt utløp for lagrene, og potensielt omgå begrensningene som JCPOA hadde til hensikt å håndheve.
Kina har ikke kommentert ordningen offentlig. Men viljen til å ta imot iransk uran ville være en direkte utfordring til vestledede sanksjoner og diplomatisk press. Beijing har styrket økonomiske bånd med Teheran de siste årene, og signerte i 2021 en 25-årig samarbeidsavtale som omfatter energi, infrastruktur og militært samarbeid.
Påvirkning på atomforhandlingene
Uranoverføringen kompliserer en allerede vanskelig diplomatisk vei. USA og dets europeiske allierte har presset Iran til å vende tilbake til etterlevelse av JCPOA, inkludert begrensninger på anrikings- og lagernivåer. Dersom Iran flytter sitt anrikede uran til Kina, kan det redusere innflytelsen som inspektører og forhandlere har til å overvåke Teherans aktiviteter.
For Washington kan trekket bli sett på som en provokasjon. Biden-administrasjonen har gjentatte ganger advart om at Irans atomframskritt reduserer mulighetsvinduet for en avtale. En høytstående tjenestemann i utenriksdepartementet sa tidligere i år at USA ikke vil akseptere et scenario der Irans atomprogram i praksis er utenfor rekkevidden av inspeksjoner. En uranforsendelse til Kina ville plassere deler av det programmet utenfor Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) rekkevidde.
Geopolitiske konsekvenser
Planen omformer også det bredere strategiske bildet. Kinas rolle som destinasjon for iransk uran styrker landets posisjon som en sentral aktør i Midtøsten-anliggender, på et tidspunkt da Washington prøver å gjenvinne innflytelse i regionen. Det kan også belaste forholdet mellom USA og Kina ytterligere, og legge til en nukleær dimensjon til eksisterende uenigheter om handel, teknologi og Taiwan.
Iran får en pålitelig partner i Beijing, en som kan gi diplomatisk dekning og finansielle kanaler som omgår amerikanske sanksjoner. Men trekket innebærer også risiko for Teheran. En direkte utfordring til atomavtalens rammeverk kan utløse strengere amerikansk håndheving av sanksjoner, inkludert sekundære straffetiltak mot kinesiske enheter som håndterer uranen.
Europeiske regjeringer, som har forsøkt å megle frem et kompromiss, står nå overfor en hardere linje fra alle sider. Frankrike, Tyskland og Storbritannia har insistert på at enhver ny avtale må fullt ut gjenopprette IAEA-oppsyn. En uranoverføring til Kina ville undergrave dette målet før samtalene i det hele tatt gjenopptas.
Hva som skjer videre avhenger av om forsendelsen faktisk finner sted og hvordan hver side reagerer. USA har ennå ikke gitt et formelt svar, men diplomater forventer at Washington tar opp saken i kommende multilaterale møter. Foreløpig ser utsiktene for atomavtalen enda mørkere ut enn før.
