EU-regulatorer rapporterer om en vanlig blind flekk blant kryptofirmer som søker under Markets in Crypto-Assets (MiCA)-rammeverket: 'substans'-kravet. Under MiCA er substans ikke en boks som skal merkes av på et skjema. Det er en empirisk test av om en virksomhet virkelig opererer fra innenfor EU. Og de fleste søkerne, ifølge tilbakemeldinger fra søknadsprosessen, undervurderer hva denne testen krever.
Hva 'substans' virkelig betyr
Reguleringen definerer substans gjennom konkrete bevis på lokale operasjoner. Et selskap må vise at det har et fysisk kontor, ansatte som tar viktige beslutninger i EU, og utfører kjernevirksomheten fra innenfor blokken. En registrert adresse og en deltidsleder er ikke nok. Regulatorer søker etter virkelig daglig ledelse og kontroll på stedet.
Dette er en endring fra tidligere tilnærminger der selskaper bare kunne registrere seg i en medlemsstat og hevde etterlevelse. MiCA's substans-test er utformet for å forhindre såkalte 'brevkasse'virksomheter som bare eksisterer på papiret. Den empiriske naturen betyr at hver søknad vurderes ut fra spesifikke fakta, ikke på løfter eller planer.
Hvorfor de fleste søkerne gjør det galt
Den største feilen, ifølge kilder involvert i prosessen, er å anta at et lite EU-kontor med noen få ansatte oppfyller kravet. Mange søkerne prøver å holde kjernteamene utenfor EU—i London, Singapore eller USA—samtidig som de vedlikeholder en minimal tilstedeværelse i en medlemsstat. Det klarer ikke den empiriske testen. Regulatorer kan og gjør sjekk på hvor beslutninger faktisk fattes, hvor servere er plassert, og hvor den største delen av arbeidsstyrken sitter.
En annen gjentakende feil er å undervurdere den dokumentasjonen som kreves. Søkere blir bedt om å levere detaljerte organisasjonskart, møtereferater og dokumentasjon på hvem som godkjente viktige politikker. Selskaper som ikke kan vise en tydelig beslutningskjede innenfor EU, sendes tilbake til utgangspunktet.
Effekten på kryptovirksomheter
For selskaper som ikke klarer substans-testen, er konsekvensene umiddelbare. Deres MiCA-søknad blir avvist eller satt på vent, noe som betyr at de ikke kan tilby tjenester lovlig på EU-markedet. Noen selskaper har måttet omorganisere hele sine europeiske operasjoner, flytte ledende ansatte eller opprette nye datterselskaper. Prosessen er kostbar og tidskrevende.
Reguleringen krever også løpende etterlevelse. Når en gang godkjent, må et selskap vedlikeholde sin substans. Enhver betydelig endring—som å flytte en ledende eksekutiv utenfor EU—utløser en ny vurdering. Det betyr at selskaper ikke kan behandle substans som en enkelt gang hindring.
Ettersom MiCA-tilsynet øker, må virksomheter som ennå ikke har klart substans-testen, vurdere sin tilstedeværelse i EU på nytt. Regulatorer forventer å se flere søknader enten trukket tilbake eller omstrukturert i de kommende månedene. Spørsmålet er hvor mange selskaper er villige til å gjøre den langsiktige investeringen som autentisk EU-substans krever.
