EU-kommisjonen har lovet en tøffere linje i handelen med Kina etter at blokkens handelsunderskudd overfor Beijing svulmet opp til 360 milliarder euro. Tallet, som er rekordhøyt, har økt presset på Brussel for å beskytte europeiske industrier mot det tjenestemenn beskriver som et stadig mer skjevt handelsforhold.
Omfanget av gapet
Kinas enorme produksjonsbase og økende dominans i nøkkelsektorer som elbiler, solcellepaneler og batterier har forsterket EUs avhengighet av import. Europa sender langt færre varer og tjenester til Kina enn det kjøper, noe som skaper et gap som har vokst jevnt det siste tiåret. Underskuddet på 360 milliarder euro er ingen plutselig økning – men omfanget er nå vanskelig for politikere å overse.
Europeiske selskaper har lenge klaget over begrenset markedstilgang i Kina, tvungen teknologioverføring og statlige subsidier som gir kinesiske konkurrenter en fordel. Underskuddstallet omfatter kun handel med varer og tjenester; det inkluderer ikke verdien av investeringer eller digitale tjenester, der ubalansene kan være enda større.
Hva Kommisjonen lover
EU-kommisjonen, EUs utøvende organ, sa at den vil søke strengere tiltak for å håndtere ubalansen. Det inkluderer å bruke eksisterende handelsvernverktøy mer aggressivt og presse på for gjensidig tilgang til Kinas marked. Løftet kommer etter år med diplomatiske anstrengelser som ga begrensede resultater.
Tjenestemenn i Brussel har diskutert om de skal innføre toll på kinesiske elbiler, etter en lignende handling fra USA. Kommisjonen har også startet en anti-subsidieundersøkelse av kinesiske solcellepanel-produsenter. Selv om ingen spesifikke nye tiltak ble kunngjort sammen med underskuddstallet, signaliserer språket fra Kommisjonen et skifte i tone – fra engasjement til konfrontasjon.
For europeiske produsenter, spesielt i bil- og fornybar energibransjen, er handelsunderskuddet mer enn en statistikk. Det gjenspeiler tapte salg både hjemme og ute. Tyske bilprodusenter møter for eksempel hard konkurranse fra kinesiske merker både i Kina og Europa. Franske og italienske eksportører av luksusvarer nyter derimot godt av sterkt salg til kinesiske forbrukere, men disse gevinstene er konsentrert i noen få sektorer.
Den bredere bekymringen er at Europas industribase kan svekkes hvis handelsgapet fortsetter å vokse. Stål-, kjemikalie- og maskinprodusenter har alle sett sin andel av Kinas marked krympe. Kommisjonens løfte om tøffere handling er ment å signalisere at den ikke vil la ubalansen vokse ukontrollert.
Men EU er også avhengig av Kina som kilde til sjeldne jordarter, batterier og andre komponenter som er kritiske for den grønne omstillingen. Enhver handelstvist risikerer å forstyrre disse forsyningskjedene. Brussel må balansere ønsket om å beskytte europeisk industri med behovet for å opprettholde viktig import.
Hva som skjer videre er uklart. Kommisjonen har ikke skissert en tidsplan for nye tiltak. Handelskommissær Valdis Dombrovskis forventes å ta opp saken i kommende møter med kinesiske tjenestemenn. EUs medlemsland er fortsatt uenige om hvor langt de skal gå – noen ønsker strengere toll, andre frykter gjengjeldelse. Underskuddet på 360 milliarder euro gjør debatten vanskeligere å unngå.
