FinCEN har trukket tilbake to kryptovalutarelaterte regelverksforslag, hvorav ett ville ha krevd rapportering for transaksjoner sendt til private lommebøker over en terskel på 10 000 dollar. Det andre gjaldt kryptomiksere. Ingen av reglene trådte noen gang i kraft – begge hadde vært under behandling i årevis, fast i en regulatorisk kø som aldri produserte en endelig versjon.
Tilbaketrekningen ble kunngjort denne uken av Financial Crimes Enforcement Network, byrået i Finansdepartementet som håndterer antihvitvaskingsregler for finansinstitusjoner. Ingen erstatningsforslag ble navngitt.
Regelen om rapportering av lommebøker på 10 000 dollar
Hovedsaken her er kravet om rapportering av egenforvaring. Under forslaget ville kryptobørser og andre omfattede finansinstitusjoner måttet sende inn rapporter når kunder sendte digitale eiendeler til private lommebøker – den typen lommebok der brukeren holder sine egne nøkler – når en transaksjon passerte 10 000 dollar.
Det var en kontroversiell idé fra starten av. Kryptoindustrien argumenterte med at den behandlet egenforvaring som iboende mistenkelig, og at børser ville slite med å verifisere hvorvidt en destinasjonsadresse faktisk tilhørte en privat lommebok eller en annen børs. Det operasjonelle hodepinen alene forklarer sannsynligvis hvorfor regelen forble uferdig så lenge. Det fantes ingen ren måte å håndheve den på.
Miksere var den andre halvdelen
Det andre tilbaketrukne forslaget gjaldt kryptomiksere – tjenester som samler og stokker mynter for å skjule opprinnelsen deres. FinCEN hadde foreslått en regel som ville ha pålagt ytterligere rapporterings- eller journalføringsforpliktelser for transaksjoner som involverer disse verktøyene.
Miksere har vært et tilbakevendende mål for amerikanske regulatorer, men denne spesifikke regelutformingen kom heller aldri i mål. I likhet med lommebokrapporteringsplanen lå den og ventet uten å bli ferdigstilt. Nå er den helt borte fra dagsordenen.
Hvorfor ingenting noen gang skjedde
Begge forslagene ble introdusert under en tidligere ledelse i Finansdepartementet og fikk aldri den interne dyttet som var nødvendig for å bli endelige regler. Det er ikke uvanlig. Byråer foreslår mange ting som stille dør når prioriteringene endres, når juridiske risikoer hoper seg opp, eller når det politiske regnestykket endrer seg.
Tidspunktet her er bemerkelsesverdig. FinCEN trekker disse reglene i stedet for å skyve dem fremover, noe som tyder på at den nåværende tilnærmingen til kryptoregulering handler mindre om nye etterlevelsesbyrder for egenforvaring og mer om eksisterende rammeverk. Byrået sa ikke hva, om noe, som kommer neste gang.
For kryptobrukere er den praktiske effekten enkel: ingenting endres. Reglene gjaldt aldri i utgangspunktet. Men tilbaketrekningen avslutter likevel et kapittel om en av de mer aggressive regulatoriske ideene rettet mot vanlige brukere av egenforvaring – i hvert fall foreløpig. Hvorvidt et lignende forslag dukker opp igjen under et annet navn, er et åpent spørsmål som FinCEN ikke har svart på.
